Impuls

Impuls

lørdag 29. april 2017

Marquesas, Hiva oa

(bilder til dette innlegget kommer når vi har bedre nett)
Hiva oa var en våt opplevelse. Det har regnet daglig her i fire måneder. Og det regner fortsatt mens vi er her! Store kraftige skurer flere ganger om dagen. Det vil si at det er lummert. Til tider regner vi bort og det er vanskelig å tørke tøy. Vi har levert vasketøy til Sandra - en lokal fikser-alt-dame som har vaske maskin og tørketrummel.
Polynesia er jo kjent for sine Stenskulpturer. Thor Heyerdahl beskrev sitt første møte med disse stenfigurene på denne Måten:
 
   "Han bøyer noen grener til siden og lager en åpting i det tette bladverket...
   Djevelsk groteske står de der. Urørlige, mektig ruvende i terrenget. Røde i
   kroppen med øyne så store som vaskevannsfat og et gap som griner fra øre til
   øre. De minner om klumpete troll. Digre og runde i hodet med små og krokete
   ben og nevene fremme på maven står de og griner på den åpne tempelplassen.
   Noen er styrtet i bakken. Hjelpeøst ligger de og glor med sin djevelskmaske
   mot stjerne som går sin gang. Det er gudene fra Puamau."

Dette var i 1937... Vi leide bil for å komme oss ut til det avsides liggende stedet hvor disse stengudene, Tiki, er. William gledet seg til å ta bildet av disse store statuene og hadde sørget for at kameraet hans var fulladet. Men det er noe med å seile jorda rundt i 2017, selv om vi kommer steder de færreste er så heldige å få komme til, så har det vært folk de aller fleste steder. Så vår opplevelse av Grand Tiki var ikke så storslått om den opplevelse Thor Heyerdahl fikk. Når vi kom til Tiki`ene var plenen rundt dem klippet og de var dekket med tak. Og de var heller ikke så store som vi trodde de skulle være. Men de var flotte. Det er ingen som vet hvor lenge de har stått her. Og det var spørsmålet om hvem som bygde dem som ble grunnlaget for hele Thor Heyerdahls livsverk: hvor kom Polynserne fra. Disse Tiki`ene er i følge Thor Heyerdahl tro kopi av sør Amerikanske statuer. Og hvordan kunne man komme seg fra Sør Amerika til Marquesas! I 1937 var Thor Heyerdahl omtrent den eneste i verden som mente at Sør Amerikanere kunne ha vært i Polynesia.
Vi hadde altså leid oss en bil. Vi leide den sammen med båten Muse, Annie og Carl som vi møtte sist i Guadeloupe og for ett år siden og ute i Stillehavet (via VHF).
Vi spiste lokal lunsj på restauranten rett ved Tiki`ene. Da vi ble prenstert for restauranens meny trodde jeg jeg skulle begynne å le. Kylling, Ris og Pomme frittes og plantain (en banan type). Det er det som har vært den lokale maten siden vi kom til karibien desember 2015 (utenom San Blas hvor de spiste fisk og lobster (hummer uten klør)). Men smaken på kyllingen her var virkelig noe for seg selv. Den var krydret og søtet. Bordet ved siden av oss hadde fått servert ceviche, marinert rå tunfisk (dette var tomt da vi kom) som vi fikk smake på. Jummy!! Så godt!!! Et annet bord hadde fått geit (dette var også tomt da vi kom) - fantastisk godt!
Regnet som har fallt daglig i fire måneder gjør at øya er ekstremt grønn og frodig! Det er en vulkansk øy med bratte fjellsider og høye fjell. Det høyeste fjellet er 1276 meter.  På bilturen plukket vi mengder med sitroner, lime, pampelomose (søt grapefrukt), chilli og guava-frukt. Vi føler oss heldige. 
Gauguin hadde sine beste år på denne øya. De har derfor en enorm samling av replika Gaugin malerier, som vi selvfølgelig var å tittet på. Han ligger begravet på en fjelltopp med utsikt over byen og havet.

William

Grand Tiki (og en fotograf)

Grand Tiki

Et veltet tre holdt oss innespærret



Angivelig en statue av en fødende kvinne.

kirkegården der Paul Gaugin ligger begravet


Gravstedet til Paul Gauguin

brunt vann ved ankringen. Ingen bading her...

Stillehavet

Bilder til dette innlegget kommer når vi har bedre nett!

Stillehavet uke 1
posisjon 30.317 kl 12.00: 00.37nord og 84.03west.
Varmen tilsvarer at vi går rundt som trusepirater hele gjengen, fra morgen til kveld. Vi har badet tre ganger for  kjøle oss ned. Sjøen blir varmere og varmere jo lenger sør og vest vi kommer. Nå er det omtrent like varmt i vannet som det er i luften,  - over 30 grader.
Vi har vært på sjøen i 7 dager og vi har seilt begredelige 636 nm. Det tilsvarer i snitt 91 nm per dag. Vi startet bra ut med bra vind de første to dagene, men så dabbet det helt av. Vi er i Doldrum. Dette er et kjent område som vi må igjennom med lite eller ingen vind. Vi må fylle dagene med andre ting enn vind. Og det er vi heldigvis gode på!
William har skole mandag til fredag. Det varierer hvor lang tid han bruker på dette, avhengig av hvor fokusert han er. Men han begynner å se fordelen av å være effektiv. Vi voksne håper bare at motivasjonen holder.
Kolbjørn har måttet gå litt inn i seg selv, det er begrenset hvor mye du kan trimme seil for å få båten til seile å fortere når det ikke er vind. De siste tre dagene snakker vi 2-3 knops vind og vill jubel ombord når vinden har tatt seg opp til 5 knop.
Men vi har hatt diverse høydepunkter underveis! Vi har sett hval! Havskilpadder som solte seg i vannoverflaten, store stimer med delfiner som hopper og spretter og leker.
Den første dagen på havet fikk vi to Yellow fin tuna med 10 minutters mellomrom! Det var en totalt høydare og vi var sikre på at Stillehvet var "vårt hav". Endelig hadde vi fiskelykke! Vi spiste sashimi med glupsk apetitt og hadde ovnstekt tunfisk og tunfisk i panne til middag i to dager. Jubelen over å få denne delikatessen på kroken varte til neste dag. Da fikk vi en enda større høydare på kroken! En Mahi Mahi! Helt villt! En 180 cm lang fisk, sikkert 50 kg filetetert kjøtt, og deretter fisk i diverse varianter i over en uke etterpå, kun avbrutt pannekake-onsdag og grøt-lørdag. Kolbjørn og William er frustrerte over at Marianne har nedlagt fiskeforbud til Mahi Mahi`en er spist opp. Det ble nesten 10 dager. Catch and releas er ikke min greie. 

Vi har tilbake en bunsj med overmodne bananer, det viste seg at det kun var Marianne som likte bananer. Heldigvis spiser iallefall også Kolbjørn bananer så lenge de kommer i kakeform.
Vi har seilt med genakker i to dager denne uken. En drøm og endelig kjenne at Impuls fikk litt fart på kjølen!

Stillehavet uke 2
posisjon: 3.57. sør 93.57 west
vi gjorde 680 nautiske mil denne uken
det tilsvarer 97,1 nautiske mil per dag
og det igjen tilsvarer begredelig snittfart på 4 knop.
Uken startet med at vi oppaget at vi kun har 8 liter melk igjen. Vi har planlagt havregryn med melk og sukker til frokost hver dag og pannekaker på onsdager, risengrynsgrøt på lørdager og et daglig glass med sjokkomelk til William. Vi må gjøre noen strategiske endringer. Heretter blir det havregrøt kokt inn med sukker og litt melk. Sjokkomelken blir vannet ut med 50/50 melk og vann (dette funker). Ellers satser vi på at melken holder.
På dag 8 krysset vi equator og fikk besøk av kong Neptun. Både William og Marianne måtte døpes som første-gangs-kryssere. Vi ble nødt til å innta ulekre drinker og krype rundt dekk mens vi drakk en boks med cola/øl.
Vi må starte motoren en times tid hver kveld for å lade batteriene før natten, slik at Otto kan styre hele natten.

Vi er i Harry potter modus. Vi ser 1/2 episode hver kveld.
Dag 14: Vi tror vi har funnet tradevinden! Den sørøstlige vinden som skal ta oss til Marquesas!!!!

Stillehavet uke 3.
vi gjorde 1127 nautiske mil denne uken
det tilsvarer 161 nautiske mil per dag
det tilsvarer 6,7 knop i snitt fart
Vi "møtte" en båt. En brite, First Light, passeret 1/2 nautisk mil bak oss. De kom fra Galapagos. Vi fikk værmelding av dem og de fikk fiske-tips av oss. Dagen etter møtte vi en fiskebåt, den passerte baugen vår med max 100 meter.
For noen dager siden luktet det veldig stramt av fisk inne i båten. Vi lette rundt for å finne årsaken, uten funn. Men etter noen dager fant vi synderen, en flyvefisk hadde stupt inn gjennom luka i dekk og ned i byssa, og hadde sklidd ned mellom to dørkplater. Den var blitt tørrfisk og ble kastet på sjøen.
Både Kolbjørn og jeg er slitne. Vi sover dårlig om natten. Og det ruller hele tiden.

Stillehavet Uke 4:
vi gjorde 950 nautisk mil denne uken
det tilsvarer 135 nautiske mil per dag
og det igjen tilsvarer 5,7 knop i snitt.
Vi har rutine på dagene. William våkner først og spretter opp i cockpiten og sjekker kartplotterene og hvordan vi har gått siden han gikk å  la seg, og om det er noen båter i nærheten. Han fortsetter med å pusle ned ett eller annet før frokost (som gjerne er litt sen fordi vi voksne sover lenge fordi vi ikke sover så godt om natten). Etter frokost gjør William lekser. Det tar alt fra 30 minutter til 1,5 time. Deretter spiller vi ett slag med Settlers før lunsj. Etter lunsj spiller vi litt mer Settlers, leser eller pusler før middag. Etter middag ser vi en film før William skal legge seg.
Denne uken var det påskeaften. William fikk påskeegg og vi hadde påskerebus. Påske-lammet ble byttet ut med den tradisjonsrike risengrynsgrøten vi har hver lørdag.
24 ølbokser var gått lekk under dørken. Skikkelig ekkelt. Vi fikk vasket og kastet bokser og øl på sjøen.
Vi har ikke sette sjødyr siden dag 7, men på dag 24 fikk Marianne gleden av å se en flokk med delfiner! Ellers er det kun en og annen sjøfugl eller flyvefisk.
Hver morgen samler vi flyvefisk og blekksprut (blekksprut av den dimensjonen kinerserne friterer) på dekk. Max antallet William har samlet er 19 stykker!
På dag 28 ble vi kallt opp av en båt, Muse. Det viste seg å være våre canadiske venner som vi ikke har sett på ett år. Siste gang vi så dem var på Martinique. Hva er oddsen for det liksom? Å møte noen vi kjenner her ute. Det var koselig å snakke med dem og vi holdt kontakten i ett par dager på VHF`en, før vinden førte oss for langt fra hverandre til at vi kan snakke på VHF`en.

Stillehavet uke 5.
Vi gjorde 904 nautiske mil denne uken
Det tilsvarer 129 nautiske mil i snitt per dag
Det igjen tilsvarer 5,4 knop i snittfart
På dag 29 møtte vi en ny seilbåt. De svarte ikke på VHF`en, så vi gikk ganske nærme dem for å sjekke at alt var ok med dem, det var to vinkende folk på dekk som så ut til å ha det bra! Så vi seilte bare forbi dem. Prøvde å kalle dem opp igjen etter at vi hadde passert dem, men de svarte fortsatt ikke. Litt rart, det er jo tross alt ikke mange båter man møter på en slik overfart, så da er det jo hyggeglig å snakke sammen.
Dag 30 startet med ordentlig vind. Vi våknet av at det blåste opp og at vi var på vei inn i en squall. Vi målte opp til 46 knops vind. Squallen vart i vel to timer, Så var vi tilbake til den vanlige 6-8 knops vind.      
dag 33! Etter at det er blitt mørkt kan vi egentlig komme frem til målet. Men fordi vi ikke vil komme inn et nytt sted når det er mørkt ligger seiler vi sør over.
dag 34: Frem til kl 05, da satte vi kursen mot målet! Kl 07.30 kastet vi anker bak brakewater utenfor Atuona på Hiva Oa. Vi er fremme! For en følelse! Bragden blir feiret med Pannekakefrokost og ett glass Champagne før Kolbjørn og jeg kolapser og sover noen timer. 
Mat for noen dager frem...


vindstille

Stolt fisker

Fremme på Hiva oa... ser bare LITT sliten ut...

31 solnedganger

Den ene solnedgangen vakrere enn den andre.

Vi passerer ekvator


William gjemmer seg for Neptun. Litt skummelt med nye folk om bord midt på Stillehavet...

Neptun


William følger med på Neptun gjennom dekksluka.... Fortsatt skummelt....

Neptun blander dåpsdrink til Marianne: Aquavitt, rom, pepper, sennep. Jækki

Dekkskos


Vi får vind!!!

Kolbjørn baker brød

Trusepiratene har tatt storvasken.

Daglig morgentur på dekk for å samle flyvefisk. Rekorden var 19 fisk på en morgen.



Vi spillte Settlers, gjerne flere gager om dagen....

Potetstappe på menyen

Skyllebøtte, kroppsvasken om bord.

William lærer seg å slå opp byer i leksikon

Sulten 8-åring synes tante er litt for treg med å komme i gang med maten - da gjør jeg det selv...

Fremme på Hiva Oa


Seiers bobler! Vi har krysset Stillehavet!

Slitent og lykkelig mannskap fremme på Hiva Oa

Kolbjørn og Marianne har så mye konkurranseinstinkt at vi må presisere at ankomst Hiva Oa var 7.30

Vannsamling-system... Det regner veldig mye på Hiva Oa.