Endelig hadde dagen kommet, og Henning og jeg mønstret på som mannskap på SY Impuls. Marianne hadde reist hjem til Norge for å felle elg, og Kolbjørn ble forlatt alene om bord i båten i Martinique.
Henning og jeg var så heldige at Kolbjørn husket oss, og inviterte oss om bord som mannskap i Mariannes fravær. 8 september satte vi kursen mot Martinique og noen få timer etter avreise ankom vi havnen der Kolbjørn skulle møte oss.
Etter noen kolde pils og god lokal mat på puben, satte vi oss i jolla og seilte ut til SY Impuls som lå for anker i havnen. Dagen etter var travel med bunkring av mat og drikke samt fuel før vi satte seil sørover.
Marigot Bay, Saint Lucia.
Første dag om bord viste oss at kaptein Kolbjørn var en dreven sjøulk som kunne seile oss trygt gjennom 14 dager i karibien. Vi som nettop hadde mønstret på opplevde en trygg og sikker kaptein, som med innlevelse satt oss til de enkle matrosoppgavene vi kunne håndtere.
Henning har betydelig mer seilerfaring enn meg, men jeg gjør det jeg kan for å ta igjen tapt kunnskap om seiling, ved til stadighet å sette dem på prøve med intrikate spørsmål.
Saint Vincent og Grenadine.
Etter en fantastisk fin start på seilferien, med nydelig mat akkompagnert av lokalt drikke, satte vi kursen videre mot Saint Vincent og Grenadine. Det var godt og varmt med tilstrekkelig høy luftfuktighet, som sammen med lokalt øl hindret dehydrering. Det var heller ingen behov for å fyre om bord i båten på kveldstid, selv om gradestokken sank helt ned til rett under 30 C.
Dagene gikk med til snorkling, sjømannskap, knutelære og noen kolde lokale drikker. Alt var bare trygt og godt helt frem til kapteinen fikk det for seg at han endelig skulle prøvespise verdens giftigeste fisk.
Pterois Volitans
Kolbjørn presenterte Pterois Volitans som dagens middag. Det var bare et lite problem med den fisken, og det var at den var kjempegiftig, ikke naturlig hørte hjemme i karibien og at vi manglet kunnskap om hvordan den skulle behandles. Heldigvis var det lokale fangstmenn som kunne settes på jobben, og tre eks av Pterois Volitans, også kjent som Løvefisk, lionfish ble bestillt.
Vi er ansvarsbevisste og lånte ut en kniv og saks slik at den lokale fangstmannen slapp å rive finnene av fiskene med fingrene. Giften sitter i noen pigger rundt finnene, og fører til umiddelbar død ved kontakt.
Når sant skal skrives, så var jeg betinget optimist, (negativ) til tanken om å ta om bord tre giftige fisker, for deretter å steke dem og spise dem sammen med potitstappe. Nå når historien kan skrives viser det seg at min sunne skepsis var overdrevet, og det hele endte med et fantastisk fiskemåltid, som lett går inn i historiebøkene som DET beste fiskemåltid jeg har smakt.
Alt takket være kapteinens ukuelige vilje til å prøve noe nytt sammen med Henning sine kunnskaper i byssa. Jeg benyttet tiden på dekk sammen med noen lokale øl, og kikket på palmer og tunabirds.
Bequia
På turen til Bequia nøt vi SY Impuls sine gode seilegenskaper, mens vi nøt sol og sommer. Reisen var målet. Ved ankomst ny havn var det alltid masse formaliteter som måtte ordnes. Tollen skulle besøkes og immigrasjonsmyndighetene ville også ha besøk. Med mange selvstendige øyer som ble besøkt gjennom turen, ble det mye slitsomt kontorarbeid, med mye venting.
Det positive med all venting, var at mens kapteinen ventet enten i toll eller immigrsjon, satt det to udugelige fokkeslasker på den lokale puben og oppdaterte seg på lokalt øl og kultur. Noen steder hadde til og med internett, og da kunne vi oppdatere lykkeland med fantastiske fotos fra dagens seiling. Intet er bedre enn å få misunnelige kommentarer hjemmefra. Vi nyter livet til det fulle, og er alle enige om at livet, det er nu.
Tobago Cays.
Etter at vi hadde turnert og seilt i Saint Vincent og Grenadines kom turen til Tobago Cays. Seilingen gikk fint og vi nøte krystallklart vann, yrende liv i havet og i overkant mye varme.
Sterilan stick jeg hadde kjøpt før avreise ble lagt vekk, da den ikke hadde synlig virkning på svetteproduksjonen under armene, på magen, ryggen eller alle andre steder som var synlig.
I Tobago Cays snorkla vi sammen med skillpadder og Stingray, og nøt det klare vannet og det yrende livet i havet. Etter mange timer i vannet måtte vi gjenopprette veskebalansen og tok et par vin før vi ble hentet av den lokale vanntaxi og kjørt til en lokal strandrestaurant.
I strandkanten sto grillet Languster med tilbehør på menyen, og hadde det ikke vært for det faktum at vi var tre mannfolk på tur, kunne man beskrevet solnedgangen under palmene på stranden med grillet Languster og hvitvin, som en romantisk og flott aften.
Vi begrenser oss til å si at vi hadde en fin aften sammen, alle tre, før vi ble fraktet tilbake til SY Impuls. Om bord i skuta ble den en liten Whisky avec.
Grenada
Underveis mot Grenada var det mer kontorarbeide for kapteinen mens vi fokkeslasker mesket i oss lokale brygg og kikka på de lokale aktivitetene. Lav aktivitet blant lokalbefolkningen gjorde at vi klarte denne jobben meget bra.
Vi tok også en tur i land og traff på Berit og Bjørn fra SY Temerity. De hadde en flott treskute som vi fikk lov til å komme om bord i og nyte Bjørn sin nydelige Rompunch. Sammen med Berit og Bjørn tok vi turen til et lokalt ølbryggeri og tok godt for oss av de lokale smaksprøvene.
Grenada ble vendepunktet på turen, og etter noen late dager var tiden moden for å seile ”hjemover” mot Martinique. Værmeldingen var ikke helt på vår side, men da vi kom av sted hadde vi flott seilvind og holdt stø fart nordover. Vi gjennomførte vår første nattseilas og jeg hadde en fantastisk opplevelse med å seile i måneskinnet mens fugler og fisk fulgte oss.
Fokkeslasken fikk under natten ansvaret for SY Impuls alene, mens kaptein og senior fokkeslask tok en velfortjent blund. (De eldre trenger litt mer søvn enn oss andre)
Saint Lucia
Alle eventyr ender før eller siden, og etter en liten tur innom Saint Lucia med innlagte trimøvelser i bakkene rundt bukten vi ankret opp i, satte vi baugen i retning mot Martinique. I Martinique hadde Kolbjørn leid bryggeplass, slik at SY Impuls kunne ligge trygt i stormen som skulle komme, mens Kolbjørn var en snartur til Norge.
Vi tok noen timer med sightseeing inn i mangroveskogen og besøk på lokale kneiper, før vi klargjorde båten, og vi to yngste mønstret av og satte kursen hjemover. Kolbjørn skulle bli et par dager til, før han kom etter med fly til Norge.
På vegne av Henning og meg takker jeg Marianne som lot oss ta hennes plass og seile fjorten dager sammen med Kaptein Kolbjørn. Etter 14 dager om bord på relativt begrenset plass, blir man meget godt kjent med sitt reisefølge. Mange problemer og gleder ble delt, og det fine med båtlivet er at det som deles i karibien, forblir i karibien.
Kolbjørn, tusen takk for mange minnerike dager om bord i SY Impuls. Vi setter stor pris på ditt sjømannskap og din evne til å være et godt vertskap for oss.
Henning & Geir.
