De spennende historiene.

Øya har et deilig klima og har fantastiske strender, og et inkluderende folk. Det morsomste med å være her på st Croix er menneskene som bor her. Det er menneskene her og deres historier som er det mest eksotiske og spennende. Ikke noe er som å sitte på bar å høre historiene de har å fortelle. I går tok vi en iskald øl på en lokal bar:

Eieren kom over til oss og spurte på hverdagslig vis, slik man alltid spør folk her: how are you? og vi svarte høflig tilbake: how are you? Jo, hun kunne fortelle oss at hun i grunnen ikke hadde det så bra. Broren hennes på 45 år døde på fredag, hun hadde fått vite det i morges. Begravelsen skulle være i dag. Hun var lei seg fordi hun ikke kunne gå i begravelsen, det er 12 timer å fly dit hvor han skulle begraves og det ville hun ikke rekke. De fleste vi møter her er tilflyttere til øya og bor langt fra familiene sine. Og da er det desverre noen store begivenheter man ikke får med seg. Trist.
Et av favoritt stedene mine her er en restaurant hvor de hovedaskelig serverer grillet kylling. Eieren sitter alltid på sin faste plass og kan informere oss om dagens salg. Sist vi var der kunne han skryte av 225 solgte grillede kyllinger i tillegg til diverse annet salg. Noe han også har fortalt tidligere når vi har vært der er hans dramatiske og for oss totalt eksotiske historie. Han forteller oss hvorfor han sitter som en krøpling på sin faste plass utenfor restauranten. Han har to dysfunksjonelle armer, fulle av klumper, venstre hånd er helt spastisk og høyere arm fungerer sånn nogenlunde - til å holde pilsboksen (alltid Corrs lite).
Han satt i bilen, skulle kjøre barnebarnet og kona til butikken da bilen hans ble pepret med 57 skudd, fire gikk gjennom han, kona og barnebarnet hadde heldigvis ikke kommet seg inn i bilen enda. Han trekker t-shirten tilbake og viser hvor kulene traff, og hvor de kom ut igjen.
Etter at han ble skutt trakk han pistolen, lente seg ut av bilen og skjøt etter bilen som skjøt han, før han tok telefonen og ringte sønnen sin, det egentlige målet for skyteepisoden, og han forteller at han er blitt beskutt. Sønnen har han på tråden til faren ikke husker mer. Han husker ikke noe, før kona kommer inn til han på intensivavdelingen på nabo øya, noen dager senere. Han ler rått når han legger til at han overlevde som soldat i Vietnam og som langdistanse sjåfør på USA fastlandet, men at pensjonist tilværelsen på st Croix, nesten tok livet av han...
Han synes Kolbjørn var smart som ventet med å finne Marianne til han var såpass voksen... hans egne 45 år ved siden av samme dame i sengen, det var lovlig lenge og kjedelig....
Og hele tiden ler og smiler han. I konstant ølrus.

Favoritt baren til Marianne har dette skilte på veggen:

Skiltet sier: Adgangforbudt: overtredere vil bli skutt, overlevne blir skutt igjen.
På denne baren går du inn på et bakrom, åpner fryseren og tar den ølen du vil ha og legger penger på bardisken når du er ferdig med å drikke. Eieren sitter i en diger lenestol og ser på TV, ved siden av fryseren, med revolveren på fanget. Feel free!