De neste dagene seilte vi i krystallklart vann, langs hvite strender, så skilpadder og spotter eagle ray (skulle ønske vi kunne vise dere bilder av dette!!! Nå har vi kjøpt undervannskamera ;)).
I dette området møtte vi fine Anne og Arne på Dobbel A og Karianne per Arne på Blue. Også et tysk/amerikansk par med en fantastisk designmessig pen katamaran. Men fortsatt mener vi det er morsomst å seile monohull (elsker å rydde bøker og poteter og puter i et virrvarr av kaos når vi har vært dårlig på forberedelser før en seilas...).
Også møtte vi mr Richardsson som tok utrolige alt for mye penger for å bytte for- og akterstaget vårt (wire i baugen og akter som holder masten oppe), men vi kunne kun takke oss selv for at vi ikke avtalte pris på forhånd, det VET vi jo at vi skal, spesielt her i karibien.
Etter vel ti dager i BVI, var det på tide å dra til St Croix og fikse litt praktiske ting. Vi sjekket ut av BVI på øya Jost von Dyke, en enkel og kjapp prosess. Seilte i kryss over til St Croix (ja, vi måtte rydde poteter, bøker og puter i et kaotisk virrvarr vel fremme på St Croix....). Det var en behagelig overskyet dag (her temperaturen ca 25 grader i skyggen hele døgnet - vi har fått med oss at dere der hjemme også er ganske opptatt av temperaturer for tiden).
Vel fremme på St Croix skulle vi igjen gjennom tollen. En evinnelig tolmodighetsprøve!!! To og en halv time ventet vi på personen som skulle ta fingeravtrykk, bilde og stemple passene våre. Og mens vi var der kom det inn tre personer fra en seilbåt, og da det ene mannskapet der kun hadde ESTA smilte US officialen lurt over til oss og minnet oss om sist vi prøvde å komme oss til USA med privat båt....
Etter at fingeravtrykk, bilde og stempel var på plass fikk vi beskjed om at officialen fra agricultur, ville borde båten vår. Pisss!!!! Tålmodigheten vår ble virkelig satt på prøve i dag! Vi var jo langt over tiden for lunsjavtalen vår, men merkelig nok kunne de ikke bordet skipet vårt senere, det måtte gjøres nå... Det var en festlig affære. Officialen var livredd for å gå ombord i båten. Hun prøvde å foreta hele inspeksjonen fra brygga, men Kolbjørn tilbø henne å holde henne i hånden og geleide henne ombord. Med mye om og men, hyling og nervøs latter kom hun seg ombord. Kolbjørn manøvrerte henne bra ved å umiddelbart informere henne: vi har tre kaktusen der, og pekte i retning de små kaktusene vi har ombord og som han er så stolt av. De var hun overhodet ikke interissert i. Hun kikket på hvitløken vi hadde glemt å informere om og hun fikk bekreftet at den var kjøpt i USA. Noe annet hun var umåtelig interissert var søpla vår, men den hadde vi heldigvis kastet på Jost von Dyke. For det er egentlig slik at hvis man kommer til USA med søppel, så skal det oppbevares i egne tette bokser og klareres inn på spesiell måte.
Vi prøver å holde tunga rett i munden og oppholder oss foreløpig som lovlydige gjester her i USA, men det krever virkelig sin innsats!
Damen i butikken: ja. Ned gangen og til venstre.
... Ikke akurat et ladies room...
