Impuls

Impuls

torsdag 3. januar 2019

2.1.18 Quintero, Chile


Vi seilte tilbake til Quintero. Lite vind og digre dønninger. Men deilig varmt og sol.
På ettermiddagen tok vi Colectivo, felles taxi, 5 seter, med fast rute, til Concõn. Der møtte vi Romina, Roger, Emilia og Eline på stranden. Super kos. Concõn har en surfe landsby på stranden, hvor man kan ta surfekurs, leie eller kjøpe surfeutstyr også har de en hel gate med restauranter som alle serverte empanadas som sin spesialitet. Empanadas er typisk chilensk mat, som en calzone med ulike fyll. Fyllet kan være kjøttdeig, ost, sjømat, skinke eller andre spesialiteter. De serveres i ulike størrelser, fra små til store som små tallerkener. De stekes i ovnen eller fritystekes. Det stedet vi spiste på i Concõn serverte bare frityrstektet, så da bestilte vi det.
Etter en skikkelig koselig ettermiddag hadde Marianne trumfet igjennom at vi skulle oppsøke en Jumbo, et bedre supermarked, i området. Det var på Jumbo vi hovedsakelig handlet i Valdivia, så vi kjenner utvalget godt. Blant annet vet vi at de har et tysk knekkebrød, som vi skulle kjøpe idag. Vi tok bussen til Jumbo, en buss som snirklet seg gjennom flere ulike bolig områder før den etter omtrent 30 minutter kom frem til Jumbo. Hvor de hadde en - en - pakke knekkebrød igjen... jaja, men vi fikk handlet noen andre god saker før vi tok bussen tilbake til Quintero.

Kolbjørn kjøper kaffe
Fra en truck kafe

Gjengen

To gode venninner!! 





1.1.18 Quintero, Chile


Godt nytt år til alle våre kjære der hjemme! Og alle dere vi ikke kjenner som følger oss på bloggen! Vi håper 2017 vil bringe hver og en av dere masse lykke!!!
Vi har seilt med en liten genoa (80%) siden vi dro fra Tahiti i oktober 2017. Som forberedelse til seiling i the roaring fourties og og the furies fiftys bestemte vi oss for å seile med mindre seilføring enn vi pleier. Nå er vi ferdige med disse ekstreme breddegrader, så i dag byttet vi til en større genoa (130%), slik at vi kan holde farten oppe.
På ettermiddagen var vi keene på å prøve ut den nye gamle genoaen vår. Vi seilte med bare genoaen til Horcon, en strand by, bare 5 nautiske mil fra Quintero.
I Horcon var det masse mennesker på stranden. Gatrselgere solgte alt mulig fra solbriller til hjemmebakte, tørre kaker. Det var masse restauranter. Og de hadde punktet for ønsker,  et stillas satt opp på det ytterste punktet ut mot havet. Stillaset var kledd med silkebånd, hvert bånd var dekorert med en persons ønske.


Noen av våre nye venner fra Santiago seiler
Forbi oss for å si farvel og god tur.

Marianne midt i ønskene portal

Horcon 

31.12.18 Quintero, Chile

Etter gårsdagens sene BBQ var det i ettermiddag klart for Ajiaco. Suppe laget på restene av BBQ kjøttet, poteter, løk, gulerøtter, rød paprika, kaldt vann (dette var viktig for å få ut smaken av kjøttet) og oregano. Det var skikkelig godt, og minner jo om noe vi lager hjemme, og veldig sosialt, alle bidro med litt.

Idag fikk vi høre at medlemmene i denne yachtklubben, betaler omtrent 130.000 kroner,  for å bli medlemmer i klubben, pengene blir ikke refundert hvis man melder seg ut av klubben. Det er også en månedlig avgift på omtrent 1000 kr, summen er litt avhengig av båtens størrelse.
I yachklubben har de dobbeltrom som medlemmene kan benytte seg av hvis de behøver et sted å sove når de er på helgetur til båten sin, i og med at de fleste medlemmene bor i Santiago. De fleste båtene her er på rundt 30 fot.

Vi var tilbake på Impuls på kvelden og ønsket det nye året velkommen ombord!

Til fyrverkeriet hadde byen organisert to lektere  i sjøen og en utskytingsrampe på land. Alle tre stedene skjøt opp de flotteste raketter og vi lå ankret midt i mellom de tre utskytingstedene. Vi fikk max uttelling av fyrverkeriet! I periferien så vi raketter fra de omkringliggende byene. Og overraskende nok ble det sendt opp et veldig stort antall nødraketter.

I 2018 har vi seilt rundt regnet 4700 nautiske mil. Vi seilte rundt Kapp Horn, fra vest mot øst, 10.3.18. Vi har seilt skjærgården innenfor Chiloe, vi har seilt offshore store deler av Patagonia. Vi har seilt fjordene i Patagonia og tierra del fuego og langs den golde Chile kysten nord for Valdivia. Nå befinner vi oss omtrent 1700 nautiske mil nord for Kapp Horn.
Chiles kyst er omtrent 2300 nautiske mil lang.

mandag 31. desember 2018

30.12.18 Quintero


Kaffe på sengen og frokost i cockpit. I le av hardtoppen er det svettende bikinvær.
Vi holdt oss til rutinen idag: en tur innom yachtklubben for internett før lunsj på San Miguel, som også i dag levde opp til forventningene.

Vi trenger litt påfyll av matvarer, ikke minst ferskvarer, så supermarkedet sto på to do listen idag. Og det tar jo sin tid. Hvor er hva på dette supermarkedet. Også endte vi opp med å kjøpe mer mat enn vi hadde regnet med. Da vi var ferdige med å handle og det ikke kom noen taxi, drasset vi alle varene med oss langs fortauet. Vi utvekslet ikke mange ord på turen, bare pustet, svettet og gjennomførte.
Også, vel fremme på Impuls, skulle alt pakkes om. Ris og melprodukter måtte puttes i bokser, for beskyttelse mot fukt, og for å hindre spredning av melfluer. Det har vi heldigvis ikke hatt på to år! Og alt skulle få plass... Vi er like overrasket hver gang vi har fått plass.

På kvelden var det BBQ for medlemmene i yachtklubben, og vi ble invitert med! Det skulle starte fra omtrent klokken 19. Vi stilte opp kl 19.30 og tenkte vi var litt sene på den. I kurven hadde vi to kjøttstykker vi skulle ha på grillen, kokt ris, nachos, guacoumole, øl og vin vi kunne dele med de andre. De fleste var der da vi kom, men det skjedde ikke noe særlig, noen drakk en te, og noen gikk og noen kom. Klokken 21 kom det frem noen vinflasker og ingen flere kom eller gikk. Kl 22 la de kjøttet på grillen, vi la vårt på grillen, og spiste middagen kort tid etter (halv døde av sult), deres kjøtt var ikke ferdig før nærmere klokken 12, og da la de alt kjøttet på en trefjel,  skar det opp i mindre biter, og sendte det rundt som finger mat - vi var jo nesten blitt sultne igjen 😉 det smakte veldig godt. Når all maten var spist, var klokka ca 1.30.

Tidlig på kvelden var det et par som snakket engelsk. Veldig hyggelige folk. Da vi spurte hvorfor de snakket så bra engelsk, fortalte de at de hadde gått på amerikansk skole i Uruguay og her i chile. Han ene fortalte at den skolen han gikk på i Uruguay, hadde sendt et baseball team over andesfjellen, flyet styrtet og det ble laget en film om hendelsen. Villt å ha møtt en person som har vært så tett på hendelsen i en av de verste filemene Marianne har sett.
Etterhvert som kvelden skred frem viste det seg at alle, bortsett fra et par stykker, snakket engelsk.

Yachtklubben tilbyr transport til og fra seilbåtene 24 timer i døgnet, så vi ble kjørt tilbake til Impuls med det samme vi var klare for det.
Vi tilbrakte kvelden sammen med den fine gjengen. De fleste bor i Santiago og har en båt her i yachtklubben. Alle yachtklubbene i Chile er private og finansieres av medlemmene. Klubbene seg mellom har en avtale, slik at de kan besøke hverandre uten å betale alt for mye i havneleie - altså de slipper å betale 200 usd per natt slik vi måtte i Higulleras.

Alle var veldig imponert over ruta vår,  Valdivia-capp horn-valdivia. Og det er alltid gøy å høre!


Yachtklubben 









søndag 30. desember 2018

29.9.18 Quintero

Det første vi tenkte på til morgen kaffen i morges var Lena. Hun kommer alltid til å være i våre hjerter.

Vi fortsatte med å ordne kontor-ting etter at vi hadde drukket mer kaffe i cockpiten.

Yachtcluben her er skikkelig bra. De som jobber her er veldig søte. Vi ligger for anker,  og må likevel betale ca 200 kroner per dag. Men bølgene i bukta her er så store, og strømmen så sterk, at de fraråder oss å gå inn med vår egen dinghy, det er heller ikke noe sted å legge til, annet enn bøyer. Så servicen her er at de kommer ut til Impuls, med en robust båt, som de frakter oss inn til land med.
Inne i yachtklubben står det alltid kaffe som vi bare kan forsyne oss av. Det er chilensk kaffe - Nescafé pulver. Men vi er fornøyde med det når vi time etter time er på internettet.

Idag fylte vi 100 liter diesel og 60 liter vann. Vi tok med oss jerrykanner og vannkanner, fylte dem på land og fraktet dem tilbake til Impuls når vi skulle tilbake på kvelden.

Vi spiste sen lunsj på vår favoritt restaurant, san Miguel. De skuffet ikke.

På ettermiddagen var det masse folk og servering i yachtklubben. Så vi kjøpte en øl og satte oss i solstoler ved bassengkanten. Mens vi satt der og nøt tilværelsen og var takknemlige blåste det opp, vi ble kalde, og kunne nesten ikke komme fort nok tilbake på Impuls.

Det blåste 22-27 knop, men i le av vår nye hardtop, spiste Marianne sjokolade og Kolbjørn røkte en cigar og tok en whiskey, før vi tok kvelden.



Yachtklubben... say no more...


28.12.18 Quintero


Idag var planen å fikse kontor ting. Det vil si blogg, bank, sosiale media også videre, alt som kan fikses på internett. Det er ca 3 uker siden vi hadde nett sist, så oppgavene hoper seg opp.
Det viste seg at marinaen her hadde bra internett, heldigvis.

Vi fikk en tragisk beskjed idag. Vår seiler-venn Lena fra Sverige, som vi blant annet var sammen med på julaften i fjor, døde i en drukningsulykke på Fakarava, en atoll i franske polynesia, 24.11. Utrolig tragisk. Lena var på jordomseiling sammen med mannen sin Miche, de hadde vært sammen fra hun var 15 år. Vi tenker masse på dem.

Vi ruslet en tur rund i denne byen som "should be avoided at any cost" og kunne ikke annet enn å si oss enige i det. Den bærer preg av å hatt sin storhetstid på 80-tallet, og siden da har det bare gått nedover. Men vi fant en favoritt restaurant!! San Miguel 1. Det var ett ledig bord da vi kom, og de som kom etter oss måtte vente i kø.
Yachtklubben her ble grunnlagt i 1948, og interiøret tyder på tidligere tiders maritime storhetstid, som de har tatt godt vare på.
Yachtklubben var som Grethe, kolbjørns mamma, de kom frem med gjesteboka omtrent før vi var innenfor døren. Det som var interessant var at de siste gjestene som var her før oss, var her i januar, og de siste før det august 2017 - og vi skjønner hvorfor. Og lurer i grunnen litt på hva som tok dem hit?
Impuls ruller bra fra side til side i dønningene som kommer inn fra Stillehavet. Vi holdt godt om vinglassene, camamberten og kjeksen i kveld mens vi nøt solnedgangen, som ga et vakkert rødt skjær til tugbåter, oljetanker og piren hvor de digre oljetankerne laster og losser, oljedepoer og fabrikkpiper. Denne beskrivelsen rettferdiggjør ikke stedet for det er faktisk ganske sjarmerende her. Utrolig som det enn høres ut.













lørdag 29. desember 2018

27.12.18 Quintero

Marianne var syk. Slapp som en fisk. Sov store deler av dagen.

Kolbjørn dro på land en tur og prøvde å fikse vannpumpe vår. Den har ikke virket siden Valparaisio. Han fikk hjelp av Steinar. En venn hjemme Norge som er elektrikker og ikke redd for å si ja.

26.12.18 Quintero

Vi så love actually  og spiste pepperkaker til morgen kaffen.

Vi spiste risengrynsgrøt til frokost. Igjen...

Det var en veldig varm dag. Det var vi ikke forberedt på. Vi satt i bikini og bar overkropp og så på digre pelikaner og sjøløver. Skrev blogg og leste.

Etter middag fikk Marianne spysyken.

25.12.18 Quintero




Jeg ble frisert flere ganger! Heldig jeg! Takk Emilia! 


Vi sov i stua hos foreldrene til Romina. Vi var redde barna ville sto opp grytidlig jule morgen, men der slo vi dem. Vi var i gang med å lage frokost når barna sto opp.
Marianne fikk venninne-skravlet, ikke nok, for det får man ikke nok av, men fikk i alle fall noen oppdateringer hjemme fra og tirret hjemlengselen.
Etter lunsj kjørte faren og fetteren til Romina oss tilbake til Impuls. Vi inviterte dem ombord, men  marinaen ville kjøre oss ut til Impuls, men de ville ikke ta oss tilbake til land senere. Digre dønninger slo inn over land i marinaen og store krefter dro vannet med seg ut igjen.

Tilbake på Impuls spiste vi risengrynsgrøt. Vi satt i cockpiten i bare shorts og t-shirt til nesten solen gikk ned mens vi leste om Quintero. Quintero ble beskrevet som "filthy beaches - should be avoided at any cost... "
Endelig kunne vi kollapse i seng etter fem netter på sjøen og deretter noen veldig koselige, sene og sosiale dager.

24.12.18 Valparaisio


Høydepunktet her i Valparaisio var at vi skulle møte Mariannes veldig gode venninne Romina og hennes familie. Vi gledet oss til å ta familien med ut å seile. Vi inviterte dem med på dagen på julaften. Det var nydelig vær! Overskyet, men varmt og perfekt rookie-vind, så Stillehavet var rolig utover store dønninger. Men dønningene var nok til at spybøtta måtte frem. Romina og Eline var hvite som nissens skjegg. Kaffe og pepperkaker kom opp igjen og de kunne ikke komme seg fort nok av båten i neste havn. Roger derimot, fra Innlandet, oppførte seg som en skogsmatros, sto ved roret og fikk farge som en julegris. Også hadde vi med oss Emilie som spurte til knuter og tok alle oppgavene hun fikk ombord med det største alvor.
Vi seilte til Quintero, neste havn nordover langs Chile kysten. Her ble planen at vi ligger for anker i yacht klubben til over jul.
Vi prøvde å servere la familia Romina julegrøt, men det var det siste to av dem ville ha, så nå vet vi hva vi skal spise de neste dagene...
Vi ble hentet av en ansatt i yachtklubben,  som  kjørte oss inn til land. Vi rapporterte vår ankomst hos armadaen. Også var vi klare for julekvelden.
Vi var invitert til Rominas foreldre, som dette året er flyttet tilbake til Chile. Vi hadde a blast av en kveld.
Rominas foreldre, som Romina, var de mest hjertelige mennesker.  Vi ble introdusert til flere familiemedlemmer og Marianne fikk praktisert sine spansk kunnskaper og vi fikk aldeles super julemat. Sjømat cocktail til forrett og kalkun til hovedrett og is og sjokolade til dessert.
Alt foregår litt sent i Chile, også julekvelden. Så det var middag kl 22 og gaver til barna når julen ringes inn kl 00.00. To tålmodige jenter. Også ble vi voksne sittende oppe nesten til solen sto opp.













Kråkebolle. Skikkelig gode!!!