Impuls

Impuls

søndag 21. april 2019

Hawai'i, Hawai'i

Vi ankret opp i Reedsbay utenfor Hilo, øst på øya som faktisk heter Hawaii, men som på folkemunne blir kalt Big island.
Vi brukte dagene på å utforske amerikansk kultur og øyas natur.
Vi var på noe som føltes som det mest befolkede stedet i byen, vaskeriet. Vi har kjørt jeep  firehjulstrekker på suverene asfalterte veier. Vi har lest så mange advarselskilt om "ikke gjør ditt", "gjør datt" og "vi fraskriver oss alt ansvar". Vi er blitt tilsnakket av to politimenn (som forøvrig kjørte Mustang GT...) og diverse sikkerhetsvakter fordi vi ikke må sparke sparkesykler våre "der" men "der". (Sparlesyklene våre har ellers en tendens, både her og hjemme i Oslo, til å fremkalle store smil og hyggelige kommentarer hos folk). Alle naturopplevelsene, som å gå til fossefall, opp på det høyeste fjellet og den aktive vulkanen,  er omgitt av gjerder og asfalterte veier. Ikke mye er overlatt til den enkeltes egen vurderingsevne.
Men, omgitt av gjerder og asfalt, er det en vakker og variert natur her! Vi har gått i regnskog og sett bratte fossefall. Vi har kjørt gjenom områder så tørre at de oppleves som ørken, vi har gått på svarte lava strender og hvite sandstrenner med turkist hav. Vi har svettet oss gjennom alt for varme dager og vi har hatt snøballkrig. Vi har kjørt på veier som fortsatt er stengt fordi lava ble spydd utover veien da Hawaii var rammet av vulkanutbrudd i mai 2018. Det er vakkert og variert her og servicen og den amerikanske imøtekommenheten er utviklet til perfeksjonisme.
Etter en uke på The Big Island satte vi seil igjen og seilte til Honolulu. Det var en seilas med bra vind og rolig sjø. Vi fosset mot Honolulu og den rundt målt 217 nautiske mil lange turen tok oss 7 timer kortere enn planlagt. Slik seilte vi inn mot Honolulu og Ala Wai marina i mørket, men med fullmånen bak oss, og en skikkelig flott skyline foran oss. Nå gleder vi oss til noen uker med urbane tilbud i storbyen Honolulu, som har omtrent 400.000 innbyggere og den lille øya byen ligger på har litt mer enn 1.000.000 innbyggere.
Snøballkrig på Hawaii

Utsikt fra det høyeste fjellet på Hawaii,
Mauna Kea. 

Kolbjørn måtte vise legg
når vi kjøpte øl. 




Vi glemte visst å ta
forbehold om tidevanns-
forskjellene da vi la til dinghyen.


Hawaii, Big Island
har 700 kaffeplantasjer.
Her drikker vi kaffe
Fra en av dem, shark coffee.


Asfalterte og inngjerede
naturperler.





Trær som ble skadet under
Vulkanutbruddet i
mai 2018.


Lava over veien

Vulkanen Kilauea som hadde utbrudd
I mai 2018.

Dette er et skilt vi ikke
var så glade for å se, etter
å ha seilt så langt
for å se rød lava.
Men det er bra for de lokale.

Lava over veien



Lava og havet. Hawaii ble 3,5km2
større under vulkanutbruddet.









Hva er bedre enn å avslutte en regnfull,
kald dag med middag foran peisen?
Ikke helt hva vi hadde forestilt oss
om Hawaii, men det er jo en av gledene
ved å reise - overraskelsene. 

Observatoriet på toppen av det høyeste
Fjellet på Hawaii, Mauna Kea, 4207 moh.

Vi ble overrasket av snø.


Observatoriet på Mauna Lea 








Bilde tatt fra toppen av Mauna Kea

For å besøke Hawaii (kanskje dette gjelder hele uSA?) med
båt, må båten sikkerhetsklareres. Her er Scott
på besøk ombord for å inspisere
sikkerheten.

Seilasen Marquesas til Hawaii

Vi dro opp ankeret i Hiva Oa på Marquesas. Vi var der bare en dag, rett og slett for å bruke bra internett. Da vi var her i 2017 og da hadde de, som de andre øyene i Marquesas elendig internettdekning via satellitt. Nå har Hiva oa fått internett gjennom kabler trukket fra USA via Tahiti til Hiva Oa.
Vi feiret starten på langdistansenseilingen med fransk baguett og brie under fulle seil, skyfri himmel og positiv stemning ombord.
Det er omtrent 2011 nautiske mil til Hawaii.
Vi la kursen direkte mot Hawaii fra Hiva Oa, med noen markerte punkter på kartet, punkter hvor vi vil passere øyer eller små atoller.
En av de første dagene dro vi en diger Marlin opp av havet! Et ubeskrivelig vakkert vesen. Den hadde en nydelig blå farge. En farge som forsvant i det den ga opp kampen om livet og ga seg hen til den andre siden. I takt med at den forlot oss til fordel for døden mistet den den knall blålilla glansen og ble gråere og gråere.
Den var hele 190 centimeter lang fra tuppen av nebbet til halespissen.
Det var så mye mat at vi satte i gang fryseren i håp om å kunne nyte fisken så lenge som mulig, og la så lite som mulig av kjøttet gå til spille. Men fryseren tar, fortsatt, alt for mye strøm, så vi ble nødt til å skru den av. I stedet saltet vi en del av fisken i en boks. Uten kunnskap om hvor mye salt som behøves drysset vi grovt havsalt over det som ville tilsvare tre middager.
For at vi skal klare å spise så mye fisk som denne marlinen forsyner oss med, tror vi hemmeligheten ligger i å tilberede den på så mange ulike vis som mulig. Så det ble stekt fisk med hvitløkpasta den første dagen, når fisken var ny og spennende. Den andre dagen ble det sushi, marlinsalat og fiskekaker.
I sushirisen tilsatte vi litt riseddik med sukker og salt, oppå risen strødde vi et ris krydder (inneholder tang, sesamfrø, sukker +++) og la skiver av rå Marlin på toppen. Den dagen vi fikk fisken smakte den ikke noe godt rå, men dagen etter hadde den fått en fyldig og god smak som gjorde seg veldig bra til sushi.
Marlinsalaten var en mix av lett gjennom stekt marlin, majones, løk, chilli, hvitløk (for å øke holdbarheten) salt og pepper. Servert på små ristet baguett skiver til snack eller som pålegg på hjemmebakt grovbrød.
Vi lagde to ulike varianter av fiskekaker. En med egg og sesamfrø og den andre med dill.  Fiskekakene var en mix av finhakket deretter stavmixet fisk, 1 egg, 1 ss hvetemel, sesamfrø, salt og pepper. Dette ble Mariannes fiskekake- favoritt. 
Fiskekakene med dill ble tilberedt på samme måte, men i stedet for egg, sesamfrø og hvetemel brukte vi dill og potetmel.  Dette var Kolbjørns favoritt.
Som vi hadde lite peiling på hvor mye salt vi trengte for å salte fisk, hadde vi like lite kunnskap om hvor mye vann som skulle til for å vanne ut fisken. Resultatet ble at den første middagen røk på sjøen- alt for salt, den andre ble perfekt til en bacalao-inspirert pastarett, som vi tilberedte i trykkkoker! Og restene av den middagen gikk til en porsjon til med Marlin salat. Vi er skikkelig fornøyde med at vi klarte å utnytte så mye av fisken, selv om den var så stor at vi kunne ha vurdert å hive den overbord.
Det blir litt usikre mengde mål, når man lager mat på inspirasjon, men det er den morsomste måten å lage mat på.
Den første uken seilte vi mye med gennaker når det var dagslys. Havet viste seg fra sin blide side og holdt seg rolig. Det kom alltid en periode med byger i løpet av natten, hvor vinden blåste opp, og det ville bli utrivelig å oppleve det hvis vi hadde valgt å seile med den digre gennakeren om natten.  Gennakeren kan lett trekke Impuls med seg ned i en broach, hvis man ikke er på vakt - og det er det vanskeligere å være i mørket om natten.
Da vi krysset ekvator klokken 08.10 den 6. dagen undeveis sabrerte vi en flaske med chilenske bobler. Vi begynner å få en vane med storslåtte champagnefrokoster, sist gang vi spratt bobler til frokost var ved Kapp Horn. Begge gangene spanderte vi noen bobler på Neptun for at han skal fortsette å ta godt vare på oss her ute i hans territorium.
Fra ekvator er det 19 breddegrader igjen til Hawaii, til sammenligning er det 12 breddegrader mellom Oslo og Nordkapp, og hvis vi hadde seilt 19 grader nordover fra Oslo hadde vi kommet nord for Longyearbyen.
Den 8. dagen økte vinden til stabil frisk bris, med perioder med stiv kuling. Utover dagen ble havet grovere og grovere. Slitsomt. Og dette skal vare helt til vi er fremme på Hawaii, med denne vinden bør ikke det ta mer enn 7 dager.
Den 9 dagene av seilasene hadde vindmåleren vår registrert den sterkeste vinden vi har seilt i, en byge med ekstreme 74,4 knop. Det blåste stabile 38 knop. Det var blitt mørkt ute da vinden tok til å øke i styrke, vi bestemte oss for å reve seil. Det ble til to rev i storseilet og halve genoaen rullet inn. Mens vi holdt på med dette kom det et vindkast på 74,4 knop.
Heldigvis, den 11 dagen dabbet vinden noe av,  samtidig som vi kunne legge kursen 20 grader mer mot vest, og slik fikk vi bølgene mer fra siden, noe som roet ned bevegelsene i båten betraktelig. Men fortsatt var det urolig og vi beveger oss rundt på båten med tre-punkt-feste. Ben, armer, hender, rumpe, skulder eller hodet fungerer som støtteben sammen med to andre kroppsdeler.
Vi brukte 15 dager fra Marquesas til Hawaii. Det ble til at vi totalt seilte 2138 nautiske mil. I ettertid ser vi at vi la kursen for langt vest for tidlig. Vi skulle ha seilt mer mot øst, slik at vi hadde  sluppet å gå så mye opp mot vinden da vi møtte nord-øst tradevinden, som viste seg å blåse mer fra nord enn det som var meldt.
Nå er vi veldig klare for noen uker på land!!

Skriver blogg




Mariannes favoritt-
Fiskekaker.

Vi krysset ekvator 142 grader vest -
Det viste seg å være litt for tidlig 



Champagnefrokost
Ved ekvator 

Vi fikk følge av en flokk delfiner utenfor
Marquesas


Impuls for anker ved Hiva Oa.

Den digre fisken vi fikk

En stor fisk tilsvarer store filleter 

Marlin salat på ristet
Fransk baguett. Vi vet
Å kose oss ombord.


Sushi

Matlaging pågang

Vi er på vei inn i dårlig vær.

Snakk om fulltreffer


Er trimmingen av
gennakeren perfekt?